Satellitter – min erfaring
______________________________________________________________________
Her litt om min erfaring med det å kjøre amatør-radio satellitter. Det som virker enkelt idag var ikke fullt så enkelt for noen tiår siden.
______________________________________________________________________
Jeg har allitid vært veldig interessert i romfart, så det tok ikke lang tid etter at jeg fikk min lisens at jeg hengte meg på Amatør-radio-satellitter.
Det var selvsagt ikke så enkelt i 1974 som det er i dag med nåtidens teknologi. Ikke minst datateknologi. Mitt første oppsett ble en transverter for 70 cm (ikke rare effekten hadde den heller). Denne hektet jeg opp mot en HF radio (10 meter). På 2 meter hadde jeg allerede en allmode tranceiver til formålet.
Antenneoppsettet besto av en 44 element X-yagi for 70 cm. I tillegg så satte jeg opp 2 stk. X-yagies for 2 meter. Azimuth rotor ble skaffet, samt en rotor for elevasjon. Hele kostebinderiet ble behørlig satt opp som beskrevet i div. magasiner og bøker. (Det var jo dårlig med internett da).
Satellitter sto ikke akkurat i kø for å bli kjørt. AO-6 og AO-7 var de som var aktuelle, om det i det hele tatt var noen andre ? Jeg falt ganske raskt for AO-7, den hadde transpondere for 2m/70cm. Mens AO-6 bare kunne nåes via 2m/10 meter om jeg ikke erindrer feil. Men den ble også kjørt, både på telegrafi og på ssb.
Denne satellitten AO-7 er faktisk QRV i dag – etter lang tid som “død”. Dvs, den lever nok stort sett sitt eget liv når den kommer inn i sollyset. Den begynte plustselig å “livne til” for en tid tilbake, det til mange’s overraskelse. Men man har ingen kontroll med den. Batteriene er også selvsagt defekte. (Status på amsat etc.)
Jeg må berømme La8yb Finn (Han med den “LILLE” antenneparken i Røyken) for mye starthjelp i denne perioden. Han lærte meg alt det jeg trengte for å komme igang. Tracking kunne være en utfordring. Azimuthkart med dertil mekanisk “baneplan” ble konstruert. Det ga en brukbar visuell forståelse for det hele. Jeg kan huske at jeg bestillte en datautsrkift fra en radioamaør i USA – Dette for banedata av AO-7 over mitt qth. Disse dataene stemte bra, ihvertfall de ukene de var gyldige.
Det var litt av et styr når man skulle følge satellitten med manuell azimuth, og elevasjon kontroll. Man måtte korrigere for doppler på mottaker, og så gjøre det viktigste, forsøke å kjøre en qso. Ikke minst på CW var dette en utfordring. Men det gikk. Det hele var så utrolig morsomt og fascinerende. Mang en qso ble logget.
Årene gikk, og utviklingen med det. Etterhvert ble det nye antenner og proffe rotorer. Og ikke minst proffe radioer. I tillegg kom den store befrielsen at vi kunne benytte datateknikken. Det utgjorde alfa omega rundt det hele.
______________________________________________________________________
PHASE 3C SATELLITTER
Mange satellitter kom til, og jeg ble etterhvert hekta på Oscar- 10 og ikke minst Oscar- 13. De kunne man kommuniserer over i timer – Da f.eks. med usa når satellitten hadde en gunstig posisjon over Atlanterhavet, og med en høy Apogee. På disse satellittene kjørte jeg mange fine qso’er.
Om disse satellittene, og alle qso’ene – pilup’ene kunne jeg også skrevet mye om. Men Oscar 13 havnet til slutt i havet, mens OScar 10 fortsatt er i bane, men uten noen form for kontroll så vidt jeg kan erindre.
______________________________________________________________________
PACKSATS
Utviklingen gikk fremover, og de såkallte “pakke-satellittene” kom for fullt. Her var det bare å henge seg på, og gud hvor morsomt dette var. Modem etc. ble bestillt fra USA, og software lastet ned i hytt og pine. De første packet- satellittene jeg kjørte var vel AO-16 (1200 baud) og Lusat-19 (1200 baud), samt mange mange flere i det samme konseptet. Alle hadde en BBS ombord.
Med Uosat UO-22, og Koreanske Kitsat-23 samt Kitsat-25 med sine (9600 baud’s) muligheter åpnet det seg en ny verden. Alle disse satellittene hadde egen avnasert BBS ombord. Man lastet opp mail, og downloadet mail helt automatisk. Alt foregikk i full duplex. I motsetning til 1200 baud satellittene kunne man her kun audiomessig bare høre et SUS når satellitten kom inn over horisonten.
Software – WISP. Som også brukes idag.
Man skrev de meldinger man hadde – ventet så på neste passering. Softwaren (over) registrerte min tilstedeværelse når satellitten kom inn over horisonten.
Man havnet i en KØ som bildet viser. “Alle ble ekspedert” etterhvert, og fikk sendt av gårde noen pakker, og mottatt noen pakker før neste mann i køen fikk lov å gjøre tilsvarende operasjon. Det kunne være praktisk å bo langt nord i landet. Når satellitten kom over nordpolen, så hadde man den faktisk ofte HELT alene og fikk ekspedert masse trafikk.
Over hele verden ble det opprettet egne “SatGates”. (Norge sin satgate lå i nord Norge. Disse “gatene” tok imot meldinger/post fra satellitten og formidlet meldingene videre ut på det lokale “bakke-pakke-nettet”. Dette var i sin tid meget effektivt. Og ikke minst så var dette utrolig morsomt. Man må ha i bakhode at dette stort sett var FØR internett her på bjerget ihvertfall. I dag er vel også det gamle pakke-radio nettet mer eller helt avviklet.
Telemetry
Alle satelliter sender info om sin egen “Helse”. Bare det å dekode slike data er morsomt i seg sjøl.
______________________________________________________________________
PHASE 3D
Etter mange mange års venting på P3D – AO-40 kom omsider dagen da denne satellitten skulle skytes opp
Dette var en kjempe av en satellitt – med så mange muligheter at det blir for mye å utdype her. Alle vi satellitt”frelste” hadde store forhåpninger og drømmer om hva vi kunne klare å få til over denne satellitten. Men, slik ville ikke sjebnen det dessverre. AO40 havarerte etter kort tid i bane, og kom egentlig aldri igang. Jeg mottok endel Telemetry – det var det eneste. At denne satellitten gikk dukken var en tragedie etter min mening.
Etter dette tror jeg mange “koplet ned” sine antenner for satellittkjøring. Jeg også. Noen lignende satellitt kan vi nok se langt etter med det første.
______________________________________________________________________
CUBE-SATS
“Cubesats” er et konsept som er svært interessant. Dette er meget små satellitter som bygges av universiteter, skoler og grupper etc. rundt omkring i verden. Disse er enkle, og skytes opp ann mass. i store puljer. Konseptet er interessant, og det kan leses mye om dette på nettet.
Så da er det vel ikke så lenge til vi “alle” har vår egen lille satellitt i bane til odel og eie…ihvertfall den korten stunden den vil oppholde seg i lavbane. Så det er bare å “løp, kjøp og bygg. NB ikke glem å lage et “cleanroom” hjemme. Jeg tror man kommer langt med 100.000 kroner, alt inkludert (Også turen opp og ut) 
(Det er mange linker på dette webstedet til satellitt-relatert stoff.)
______________________________________________________________________
WX-FOTO
ill. foto
NOSTALGI – vi syntes slike bilder var knallbra for noen år siden
I dag er det relativt enkel “plankekjøring” å ta ned værsatellittbilder.
Værsatellitter mottok jeg bilder fra allerede på 70 tallet. Det var litt av et opplegg med ombygget analog SSTV monitor, convertere, et gammelt ombygget polaroid kamera etc. Fikk mye hjelp av avdøde Johnny Bjørnulf “Bjørnulf kino” i Fredrikstad - for å få dette til å spille. Gleden over å motta APT bilder fra både de russiske værsatellittene, og ikke minst NOAA satelittene den gangen var kjempemorsomt. Turnsyle antenne ble hjemmelaget og fungerte helt topp.
Etterhvert skaffet jeg meg også utstyr for å motta de geostasjonære METEOSAT’s på 1691 MHz. Benyttet utstyr kjøpt fra England, 2 meter parabolantenne, med dertilhørende fødehorn. Ja, dette var moro – den tiden man drev med det.
______________________________________________________________________
FREMTIDEN – GEOSTATIONARY SATELLITES ?
Om vi noen gang får noen Geostasjonære amatør-radio satellitter ? ja det tror jeg men, dette er nok prosjekter som ligger et godt stykke frem i tid.
Repeatere på Månen ? – Ja det har avstedkommet mange konsepter, men alt koster jo selvsagt penger. Og rent teknisk er det nok heller ikke så enkelt å fullføre.
MEN…
… til dere som sysler med tanken om å starte opp med satellittkjøring og alt rundt dette – kast dere på det. Det er utrolig morsomt – ikke minst teknikken bak det hele. Gleden av å få tingene til å virke.
Lykke til
Dette er en bra website hvor du kan du finne mye utfyllende historie rundt dette med amatør-radio satellitter : SPACE TODAY ONLINE
______________________________________________________________________
